Hvordan kan vi leve sammen med måsene?

Måsene er en naturlig del av dyrelivet langs kysten, men fuglefjellene blir gradvis mer stille.

Heidi Johnsen
Daglig leder
heidi@plenum.design
93419656

Vi har alle et forhold til de fjærkledde innbyggerne, både positivt og negativt. Men hvordan kan vi sameksistere bedre med måsene?

Påvirket av klimaendringene

I løpet av de siste 30–40 årene har bestanden av måser og andre sjøfuglarter hatt kraftig tilbakegang både i Norge og resten av verden. Rovfugler, tap av leveområder på grunn av klimaendringer, utbygging og andre arealendringer, mindre tilgang på mat som følge av forurensning, overfiske og bedre avfallshåndtering er grunner til at de trekker inn til byene hvor det er mer mat og fred.

I Tromsø har vi i dag tre måsearter: Fiskemåse, gråmåse og krykkja. Disse sjøfuglene står alle på norsk rødliste for arter, det vil si at det er en risiko for at de dør ut. Rødlisten gis ut av Artsdatabanken og oppdateres med jevne mellomrom.

De ulike måseartene har forskjellige behov. Krykkja for eksempel trives på hustak fordi de danner naturlige øyer hvor de er beskyttet fra rovdyr. Fiskemåse og Gråmase er altetende og tiltrekkes maten som finnes i byene – det er de som kan stjele softisen din når du går i byen.

Utfordringene er komplekse og krever samarbeid mellom flere parter: det offentlige, næringslivet, akademia og frivillige for å finne bærekraftige og verdifulle kortsiktige og langsiktige løsninger.

Måsene er altså kommet til byen for å bli.

Hva må til for at måsene, innbyggere og næringslivet skal sameksistere bedre?
Hvordan kan vi snu negative holdninger til måsene?
Hvordan kan vi skape nye samarbeidsformer for dialog og samhandling mellom ulike aktører for å forvalte måser på en best mulig måte og fremme sameksistens.

I dag gikk startskuddet for innovasjonsprosjektet: Kystens Miljøflyktning. Initiativtakerne til prosjektet er Plenum, Nina (Norsk Institutt for Naturforskning og NIKU (Norsk Institutt for Kulturminneforskning) og Tromsø kommune og vi søker flere partnere.

Sammen skal vi sette brukerne i fokus, samle innsikt, utforske muligheter og skape bærekraftige og verdifulle løsninger, forteller tjenestedesigner i Plenum Martin Bendiksen.

Ta kontakt med daglig leder i Plenum Heidi Johnsen dersom du vil høre mer om prosjektet.

Heidi Johnsen
934 19 656
heidi@plenum.design

LES OGSÅ

Styrke stedsattraktivitet: En framtidsrettet strategi for et levende Balsfjord

Stedsattraktivitet er essensielt for distriktskommuner som ønsker å skape en bærekraftig framtid. Plenum har i samarbeid med Balsfjord Næringsutvikling, NAV Balsfjord-Storfjord og flyktningetjenesten i Balsfjord kommune utforsket hvordan Balsfjord kan skape et mer inkluderende arbeidsliv, fritid og samfunn.

Fra avfall til ressurs: Derfor må vi gjenvinne stein

I dag er gjenvinning en selvfølge for materialer som plast, glass, og metall. Men én ressurs har ofte blitt oversett – stein. Plenum har i samarbeid med Balsfjord Næringsutviklings medlemmer Perpetuum, Balsfjord kommune havn, Bergneset Pukk og Grus og en rekke andre aktører utforsket muligheter for bærekraftig masseforvaltning i bygg- og anleggsprosjekt i nord.